Hjem

Ungdommer hjemme

Bare ungdommer klarer å være blodirriterende, morsom og bedårende samtidig… Du kjenner deg umiddelbart igjen når du har ungdommer hjemme. Fra døren er det et spor med vesker, frakker, skjerf, sko og skolemateriell. Helst midt i rommet, men alltid foran dine føtter. En brukt tallerken lar ungdommen ganske enkelt stå på bordet. Eller på sofaen, for hvem skal sitte ved bordet? Egentlig er en slik tallerken helt ubrukelig, fordi de fleste smuler havner i sofaen, på gulvet eller i sengen uansett.

Plutselig har den søte lille gutten eller jenta blitt en stor tenåring med de kantete skuldrene eller uventede kurver. En så stor vekstspurt koster energi, så ungdommen er umettelig sulten. Maten er ikke å skaffe raskt nok. Femten minutter etter at de har hatt et godt kveldsmåltid, kan de lett spise et halvt brød. Men det er ikke bare brød. Sjokoladestenger, pakker med chips og nøtter blir også spist opp uten problemer.

Problemer

Og som foreldre er du også et nødvendig onde med latterlige regler; "Jeg må altid gjøre noe!" "Du klandrer meg alltid!" Det gir ingen mening å spørre hver dag hvordan det var på skolen: “Du trenger ikke å vite alt!” Og som ungdom gjør man ikke noe riktig: ”Du lytter aldri!” Vil du gjøre noe klart for ungdommen? Ikke bry deg: "Jeg gidder ikke!"

De har sitt eget ordforråd. For eksempel drikker ikke ungdommen "skitt cola" (ingen A-merke, billig) og presten i kirken er "veldig kjedelig". Og hvis du sutrer om rotet i deres eget rom som mor, er det umiddelbart en "negativ vibe" (negativ atmosfære). Disse eksemplene er sannsynligvis allerede helt utdaterte, men som foreldre bør du ikke prøve å delta i ungdomsspråket.

Telefonen og ungdommen er uatskillelige. Når de våkner, blir telefonen øyeblikkelig tatt fram, og så fester den seg til hendene som en magnet resten av dagen. Ungdommer er mestere av multitasking, fordi de gjør alt med telefonen i den ene hånden. De ser på en film, spiser, og så videre mens de blar gjennom sosiale medier. Men når de går til en annen etasje kan de selvfølgelig ikke ta noe med seg for da "har de hendene fulle".

Årsakene

De kan faktisk lite for det. Det skjer så mye i hjernen deres at det ikke alltid er lett for dem. Det er fremdeles uklart hvordan det funker, men hjerneskanninger viser at hjernen til unge behandler impulser annerledes enn hjernen til voksne. Dette gjør for eksempel at unger har større sans for rettferdighet og at de er mer direkte, men også mindre flinke til å planlegge oppdrag. De tenker hovedsakelig på hva det vil gi dem nå, uten å tenke dypere om konsekvensene. Også følelser er ennå ikke optimalt ferdig, og unge mennesker er mer innadvendte takket være pubertetshormonene. De er ekstremt fleksible når det gjelder å finne kreative løsninger. Derfor er det godt å innse at oppførsel i ungdom ikke nødvendigvis er opprør, men noen ganger bare avmakt.

Det er en fase

Og tror du at de blir liggende i senga så lenge? Så la dem være. Melatonin - som vi sovner bedre av - blir ikke produsert før senere på kvelden og fortsetter å jobbe lenger. Dette forklarer hvorfor ungdom alltid legger seg så sent og foretrekker å ligge lengere i sengen.

Så ta ungdoms oppførsel med en god dose humor og husk: det er en fase, det er en fase, det er en fase!

Neste uke: tips om hvordan du kan håndtere ungdommer. Hva du kan gjøre og hva du ikke bør gjøre.

Høstferie!

ferie

Psyke 59 Grader Nord tar ferie - vi sees neste uke!

Følelsesspøkelser

Har du noen gang hørt om det? Tenk deg at du har flyttet og du er helt euforisk: yay! Et nytt hjem. Men så får du angst og er usikker. Hjemmelengsel? Eller så har du nettopp bestilt et nytt kjøkken. Men når du kommer hjem tenker du: "Trenger vi det virkelig? Det er egentlig ingenting galt med kjøkkenet vi har nå?"

Prosess

Kjenner du dette igjen? Da er det en god sjanse for at du er en høy sensitiv person (HSP). Det er bevist at en person som er høy sensitiv, raskere opplever stress. Spesielt når det gjelder store endringer som flytting eller oppussing. For disse personene er et slikt stort inngrep ikke bare fremskritt, men også en avskjeds- eller sorgprosess.

Den amerikanske sosiologen Brian Gillespie (Household Mobility in America: Patterns, Processes, and Outcomes, 2017) argumenterer for at noen mennesker unngår drastiske hendelser som flytting fordi de psykologiske kostnadene er for høye. Hvor en negativ flytting er enda mer stressende (tenk på en skilsmisse) enn en planlagt og bevisst flytting.

Aksept

Men vi skal ikke overdrive, verden vil ikke ta slutt og intet blod vil bli utøst. Merk at hvis du ikke tenker på det og er vant til det, kommer du raskt over det. Godta at det også kan være morsomt og gled deg over det nye stedet ditt eller det nye kjøkkenets bekvemmelighet.

Å slappe av eller utbrenthet?

Travelt, travelt, travelt. Alle kjenner det. Det finnes disse ukene der det virker som om du bare løper. Frister og den ene oppgaven etter den andre må være fullført. Og når du kommer hjem må du spise noe raskt og behandle noen e-poster før du sitter utmattet i sofaen for å se på Netflix.

Og dette skjer hver eneste dag uten at du unner deg tid til å virkelig slappe av og hvile. Men… hvis du ikke slapper av og tar deg tid til å komme deg, vil dette føre til mer og mer stress og til slutt til helseproblemer. På lengre sikt kan det til og med føre til utbrenthet.

Hva kan du gjøre?

For det første er det bra å fokusere på andre ting enn jobb etter jobb. Ikke sjekk litt raskt e-posten din eller ring den siste telefonsamtalen. Studier viser at aktiviteter der du er aktive er veldig bra for å bli frisk. Tenk for eksempel på sport. Hormoner som serotonin og dopamin frigjøres under trening, noe som hjelper oss til å føle oss mer komfortable. Å se på TV er en passiv aktivitet og er mindre egnet for å slappe av - akkurat som å svipe på telefonen din med Facebook, Instagram og Twitter.

Frakopling fra jobb

Hvis du ikke liker sport, kan du selvfølgelig også påta deg andre aktiviteter som å jobbe i hagen, håndverk, støvsuge, sykle eller gå en tur. Poenget er at du er engasjert fysisk/aktivt, og at du kobler deg fra jobben. Dette kalles også 'psychological detachment' (= 'psykologisk løsrivelse'). Dette sier noe om i hvilken grad en person kan koble seg fra jobben.

Bevisst stå stille

Så er det viktig å stå bevisst stille. Ta deg tid til å bryte deg fri fra jobb ved å være aktivt involvert i andre ting enn jobb. Opplev tingene rundt deg og gjør ting med mer oppmerksomhet. Pust inn, pust ut og slapp av. Slapp av og lad opp kroppen og energinivået ditt. Det forhindrer deg også i å bli utbrent. Prioriter og spør deg selv: "Hva er de få tingene som er viktigst for meg?"

Å slappe av eller utbrenthet? Valget er ditt!

Ønsker du å være produktiv hele tiden?

Det gjør jeg! Jeg har alltid ønsket å være produktiv. Og det gav meg bare veldig mye stress. Gjenkjennelig?

Det gir faktisk mye mening å ønske være produktiv. Livet er kort, og jo mer tid du bruker produktivt, jo mer oppnår du. Du er produktiv for å gjøre livet ditt bedre. Og snart merker du at innsatsen din har effekt. Så jo mer innsats jo mer effekt: Bra jobb! Fint hus! Alt på skinner!

... og så sitter du plutselig hos legen eller psykologen med panikkanfall og utbrenthet. Hvordan er det mulig? Du gjorde vel alt riktig? Hva gjør du galt?

Jeg ville si at det er påvirkning av et kalvinistisk verdensbilde. Latskap er synd, og arbeid er en dyd. Hardt arbeid er enda bedre. Og hvis du kan gjøre det enda raskere, er det flott. Du må alltid gjøre noe, ellers vil du ikke være til nytte. Hvis folk ikke jobber hardt, ser du ned på dem. Hvis folk er late, er de ubrukelige.

Men når du ankommer reisemålet ditt, slår du av bilen. Når den neglen er i veggen, fjerner du hammeren. Hardt arbeid er bare et verktøy for å oppnå et mål. Og når målet er nådd kan du legge verktøyet bort. Verktøyet er ikke målet!

Livet fortsetter, selv om du ikke er produktiv i en stund. Noen ganger er det ganske bra å ikke gjøre noe. Det er ikke alltid like ille å slappe av, og leke. Men det kan gjøre deg til en mer balansert, lykkeligere og roligere person.

Tiden er mer verdifull enn penger og suksess.

Pass på at du ikke havner i en ond sirkel: at du oppnår dine mål, men har en følelse av misnøye fordi du tror at det ikke er nok, og trenger å gjøre mer, da blir det stress!

Jobbe hardt eller gjøre ingenting på en dag. Begge er like gode og like dårlige. Noen ganger er hardt arbeid nødvendig fordi du vil oppnå visse resultater. Men du bør ikke glemme å ta deg tid og rom til å glede deg over det du har oppnådd. Du trenger ikke alltid være produktiv. Men du må være produktiv når situasjonen krever det.

Folkemengder, stress, hele rotterasen, er ikke naturlig. Det tømmer deg, og det er ikke nødvendig for noe, eller noen. Utbrenthet er ikke det du leter etter. Og med litt avslapning i ni og ne, kan du unngå det besøket til legen.

Slapp helt av. Gjør noe ubrukelig i dag uten å føle skyld. Det vil være bra for deg.

Page 38 of 67