Hjem

Hva kan jeg gjøre når jeg er understimulert?

En understimulert hjerne produserer stress, sløvhet, utsettelse og er en energilekkasje. Hva kan du gjøre mot dette? Her er fem gode tips.

1. Velg glede

For eksempel, hvis du daglig kommer fra jobben og er irritert eller bli lei av en aktivitet. Spør deg da selv: liker jeg fortsatt denne jobben? Hvis svaret er nei, se etter alternativer og realiser dem (i tide). Eller kanskje det er tid for mer variasjon i jobben din? Vær løsningsorientert og ta de stegene som følger med dette valget.

2. Bli kjent med nye mennesker

Nye mennesker gir nye stimuli, interessante samtaler, moro, et annet syn på verden, påvirkning fra nye kulturer og bakgrunner. Å utvide nettverket ditt med nye mennesker kan være veldig stimulerende og nærende.

3. Bli et barn igjen

Som voksen har du ofte satt opp din verden for seriøst, hvor det er lite rom for spontanitet og kreativitet - selv om det egentlig ikke var mening. Gå tilbake til det som gjorde deg glad som barn, med spesiell oppmerksomhet til natur og kreativitet! Og hvis du har lyst til å huske, så skal du huske!

4. Variasjon istedenfor hverdagskjedsomhet

Ta vare på livets rytme som passer så mye som mulig med din biorytme og dine behov for variasjon av hvile og handling. Ofte passer en "9 til 5 jobb" ikke der. Gå om kvelden for å gjøre noe annet, gjør noe i siste øyeblikk, ta en annen sykkelrute, gå på et annet sted eller gi deg en dag "fri".

5. Ta deg tid til inspirasjon

Ett kjennetegn for høy følsomhet er den intensive tenkningen. Hvis du gir hjerne tid til å slappe av, kommer du opp med flotte planer og idéer som vil begeistre deg. Og etter det føler du ofte den indre motivasjonen for å komme i gang!

Problemer med gjennomsnittet

Hvordan er det mulig at vi lever i en verden der alle har mulighet til å jobbe, men hvor en stor del av befolkningen er arbeidsløs?

Doktrinen

En grunn er at vi lever i en verden hvor alle er ikke mer enn en karakter. Utforming av fabrikkene og virksomhetene gjøres på grunnlag av gjennomsnittet. Man tror at alle kan klassifiseres, evalueres og sammenlignes i henhold til dette prinsippet. Ifølge Fredrick Taylor måtte en fabrikk ikke tilpasse seg de enkelte menneskene, hvor spesielle de enn er. I stedet måtte fabrikkene ansette folk som passer inn i systemet. Systemet kommer først.

Den største mangelen med doktrinen om gjennomsnittet var den motstridende antagelsen om at du kunne undersøke enkeltpersoner mens du ignorerer deres individualitet.

Men du kan bare bruke gjennomsnittet av en gruppe under to betingelser: 1) Alle medlemmer av gruppen er identiske og 2) Gruppemedlemmene er ikke underlagt endring. Det er derfor bare mulig å bruke et gruppegjennomsnitt for å evaluere individer hvis vi kan arbeide med frosne kloner…

Sammenspill

Du bør ikke bare se på egenskapene til en person eller situasjon, men også se på hvordan disse to reagerer med og på hverandre. Så er det for eksempel slik at hvert barn viser forskjellig oppførsel under ulike forhold.

Individuell oppførsel kan ikke forklares eller forutses uten kunnskap om situasjonen. Og påvirkning av situasjonen kan ikke forklares uten å ta hensyn til de enkelte omstendigheter. Atferd er ikke bestemt av personligheten eller situasjonen, men skyldes et unikt samspill mellom disse faktorer.

Fremskritt, men…

Den universelle introduksjonen av gjennomsnittet som gjeldende standard har bidratt til en stabil og velstående økonomi. Men som side-effekt har dette også tvunget oss til å møte visse nøyaktig definerte forventninger for å lykkes. Vi prøver alle veldig hard å være som alle andre, eller faktisk litt bedre enn «de andre».

Hvorfor er det at elevene alle lærer det samme? For mange studenter kan ikke finne egnet arbeid, for mange arbeidsgivere kan ikke finne noen til å fylle sine ledige stillinger og for mange arbeidsgivere indikerer at kandidatene de ansetter, ikke passer til jobben. Systemet fokuserer uten unntak på en endimensjonal rangering som forplikter elevene til å gjøre akkurat det samme som den gjennomsnittlige studenten: være akkurat som de andre, bare bedre.

Et bedre forslag

Et individuelt utdanningssystem basert på kompetanse og sertifikater sikrer en mye bedre sammenheng mellom studenter og arbeidsgivere, fordi verdien og tilgjengeligheten til sertifikatene alltid vil stemme med kravene til det stadig skiftende arbeidsmarkedet. På annen side kan firmaer og organisasjoner alltid være sikre på at søkere har de rette ferdighetene fordi de nødvendige sertifikatene kan overlegges direkte, men også fordi næringslivet har bidratt til kravene til disse sertifikatene.

Når vi begynner å fokusere mer på kompetanse og sertifikater som er tilpasset arbeidsmarkedet, kan de som nå er arbeidsløse kanskje også gå på jobb.

(Anbefalt lesning: The End of Average, av Todd Rose)

Avhengighet av dagens teknologi

Takket være dagens teknologi kan vi reise lang. Vi kan velge å emigrere og fortsatt være i nærkontakt med familie og venner i "hjemlandet" gjennom Skype og sosiale media. Vi trenger også den teknologien i virksomhetene vi jobber i fordi det gir oss større muligheter og effektivitet.

Men trenger vi den 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 (366) dager i året? Hvorfor er det at noen mennesker knapt kan leve fem minutter uten deres mobiltelefon? Hvorfor er det at disse menneskene ser ut til å være avhengige av liker, retweets og følgere?

Problemer

En positiv kommentar på sosiale medier gir oss en positiv følelse. Det er jo flott. En negativ kommentar gir oss derimot en negativ følelse. Og så kommer i tillegg nakkeplager, ryggproblemer og hodepine. Og enda verre - i tillegg til dette, holder mobiltelefonen oss også unna vårt nærmiljø.

Jeg ser ofte at folk går med hunden mens de ser på telefonen sin. De gir mer oppmerksomhet til telefonen sin enn til sitt kjæledyr. Eller hva med en kveld ute der alle ser på hans eller hennes telefon i stedet for å snakke med hverandre? Hva er så viktig at det ikke kan vente? Trenger vi likes, retweets og følgere til å føle oss bra?

Og hvis du ikke passer på, vil du alltid være i en situasjon hvor du har for få liker, for få retweets og for få følgere. Standarden din beveger seg nemlig kontinuerlig oppover fordi du blir vant til det, og du ønsker deg mer.

Tilfreds

Vær fornøyd med hva du har og praktiser det. Tilfredshet er først og fremst noe du gjør. Hvis du ikke gjør ditt beste for å være fornøyd med det du har, vil du automatisk bli misfornøyd. Når du klarer å elske livet ditt som det er, så er du fornøyd.

Du får dette livet bare en gang. Så hva skal du gjøre med dette ene livet? Du må gjøre en vurdering: hvor mye av livet ditt er du villig til å gi for å mate din misnøye? For å kunne øke livskvaliteten må du av og til bestemme at du har nok. Nok til å bevege seg frem mot et friere og lykkeligere liv, med mer kjærlighet, mindre stress og mer tid.

Et godt skolemiljø er helsefremmende

Ifølge NAV er andelen av de som dropper ut fra videregående opplæring høy. Derfor blir andelen unge voksne i alderen 18–29 år som blir uføretrygdet alarmerende høy – 1.8 prosent. Beregninger fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at hvert frafall også koster opp mot en million kroner.

Skolemiljø

Et godt skolemiljø er helsefremmende. Men hva er et godt skolemiljø egentlig? Er det avhengig av mellommenneskelige forhold? Eller god sosial utvikling og faglige prestasjoner? Og hva ønsker vi som foreldre at våre barn lærer på skolen? Hva vil vi som foreldre at våre barn skal oppnå?

Utfordringen

Det er ofte slik at vi som foreldre håper at våre barn får en godt betalt jobb etter skolen. Men dagens skolesystem duger ikke. Flere og flere studenter finner ikke passende arbeid etter studiet. Og flere og flere arbeidsgivere kan ikke finne folk til å fylle sine ledige stillinger, og de ansatte som aksepteres, er ikke egnet for jobben.

Skolesystemet har som formål at det skal sikre at alle studenter gjør akkurat det som alle andre studenter gjør. Å få et diplom er derfor ikke lenger en garanti for en jobb.

Hvilken vei skal tas?

Det er viktig at barna lærer å utvikle seg, at de lærer å gå sin egen vei. Men mange ser et avvik fra det normale mønsteret instinktivt som et signal om det er noe som er galt.

Men hvem har sagt at vi alle må følge samme veien for å oppnå et mål? Og det er viktig å huske at det som er bra for en person trenger ikke å være bra for en annen!

En annen måte?

En selvvalgt studievei, fokusert på kompetanse og basert på sertifikater, betyr at et barn/unge vil forplikte seg til å jobbe raskere og bedre. Et utdanningssystem som bygger på dette sikrer også en mye bedre forbindelse mellom studenter og arbeidsgivere, fordi verdien og tilgjengeligheten til sertifikatene vil bedre kunne matche kravene til det stadig skiftende arbeidsmarkedet. Og arbeid er bra for helsen fordi det gir inntekt, sosialt fellesskap, mening og struktur til hverdagen. Manglende tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer er blant de viktigste årsakene til at unge dropper ut av videregående skole.

Individuell

Hvorfor gir vi ikke barna muligheten til å lære i sitt eget tempo? Hvis du har to grupper som begge jobbe med nytt material, og den ene gruppen jobber i et fast tempo mens den andre gruppen får lov til å jobbe i et individuelt tempo som de selv velger (rask eller sakte), så vil de med et individuelt tempo få bedre resultater. I den faste gruppen vil 20% få høy poeng, 20% få lav poeng og resten vil få mellompoeng. Men i gruppen med et individuelt tempo vil 90% få høyt poeng.

Ved å kreve at barna våre lærer alt med samme hastighet, tar vi bort mange av mulighetene for en god utdanning og et vellykket liv. Hva den ene kan lære, kan den andre også lære - bare de kan gjøre det i sitt eget tempo.

Vil du lese mer om det? Jeg anbefaler av det sterkeste: The End Of Average, av Todd Rose.

HSP og indre sabotører

Vi kan slite på grunn av både overstimulering og understimulering. Begge kan skape problemer for oss.

Stimulering

Overstimulering skyldes for mange stimuli og inntrykk. Ofte beskrives høye lyder, mange visuelle inntrykk eller folkemengder. Hvis du føler deg bra, eller du føler deg rolig og avslappet, kan du håndtere mange flere stimuli fra omverdenen. Hvis du tenker dypt på noe, bekymrer deg, tar for mye ansvar på skuldrene dine, eller bekymrer deg, har smerte eller når du er syk, så krever det all din energi og oppmerksomhet. Da kan det være vanskelig når det skjer mye i miljøet.

Understimulering skyldes for få stimuli og inntrykk. Dette kan være at du ikke får nok stimulering fra omverdenen. For eksempel hvis det er for lite intellektuell utfordring, kreativitet eller et liv med mye hvile, renslighet og regelmessighet. Du kommer til ingenting, selv om det er noen som vil gå ut med deg.

Håndtering

Det virker så enkelt å takle det: bare stopp med alt som gir stress og kom til handling når du er understimulert. Hvis det bare hadde vært så enkelt.

Du kan håndtere over- og understimulering passivt. Da klager du på dine omgivelser og alt som plager deg. Men du kan også håndtere din over- og understimulering aktivt. Da tar du ansvar for ditt eget stress og lytter til dine egne behov. Å bruke denne egenomsorgen er mange ganger bedre. Men det er ikke lett for noen svært følsomme mennesker. Den største sabotøren for å bekjempe stress er du ofte selv på grunn av såkalte personlige sabotører!

Personlige sabotører

Å tenke for den andre personen. Du tror du vet hva uuttalte forventninger familiemedlemmer, barn, kolleger, eller din leder har. Og uten å sjekke dette, oppfører du deg i forhold til det du tror. Dessverre kan tolkningen av disse signalene noen ganger være feil.
Du lytter ikke til dine egne følelser, din egen mening, dine egne behov. Du legger ikke merke til signalene fra din egen kropp fordi du er for fokusert på den andre personen. Kjenn dine egne behov og spør deg selv spørsmålet: Hva vil jeg, hva opplever jeg?
Du har lært at det ikke er slik man oppfører seg. Velsignede råd og floskler som man bruker i oppdragelsen om hverdagen som: "vær en mann", "oppfør deg normalt", "ta det med ro", "hva synes den andre personen om det", "du har alltid noe", "ikke mas" skaper et viss bilde. Spør deg selv når du velger noe om dine valg bidrar til helse og trivsel i det øyeblikket.
Si ifra om hva du ønsker. Du kan føle ønsker og behov. Men det er veldig spennende å si det til andre. Kanskje de ikke liker deg lenger, eller du skuffer den andre personen. Eller du synes at det er trist for den andre personen. Ved ikke å snakke ut blir du utydelig for de rundt deg.
Frykt og skam. Ikke krev for mye av deg selv. Gjør det trinnvis i et tempo som føles trygg for deg. Ha medfølelse og tålmodighet for deg selv, akkurat som du gjør for andre.

Page 52 of 67