Hjem

Noen barn er smartere enn andre

Alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt innenfor skolesystemet. Noen barn er smartere enn andre, men likevel blir de ofte skoletaper. Jo lengre tid det tar, desto stadig lengre henger de etter klassekameratene, faglig sett.

Diagnose

Allerede i barnehagen kan barn skille seg ut fra de andre ungene. De sitter ofte alene og leker ofte alene. Lærere ser ofte gutter som har problemer med å konsentrere seg og sitter stille og forstår ikke det sosiale spillet. Foreldrene kan oppdage her at barnet har mareritt. I 99 av 100 tilfeller får slike barn diagnose ADHD.

Lærere ville da som oftest at foreldrene skal prøve å gi medisinering med en gang, som om lærere kan vite at akkurat medisinering er det tiltaket som ville fungere best for barnet. Medisiner er det enkleste for dem, ikke det beste for barnet. Og noen gang henvises barn til en skole hvor det ligger ikke så stor vekt på det teoretiske.

De ekstra ressursene som er egentlig satt av for barnet, blir ofte brukt til andre ting enn oppfølging av barnet! Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.

Finland

Det vises til at Finland har et av verdens beste skolesystemer. Utgangspunktet for dette skolesystemet er at alle elevene, sterke som svake, skal få individuelt tilrettelagt undervisning. På det finske skolesystemet er det lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog som diskuterer barnets læringsstil for å få undervisningen tilpasset barnets behov. Alle lærer på ulike måter og ingen er spesiell. I likhet med de andre, er alle unik.

Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men her er det ikke skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose. I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.

Likhet

Likhet betyr ikke å behandle alle likt hele tiden. Alle har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring

Er det mulig i Norge å få samme undervisning som i Finland?

HSP-trollet

Det finnes sånne uker… Du har jobbet mye, kveldene er fulle av morsomme ting, det finnes knapt noen plass for avslapping, mens det skjer atter viktige hendelser med passende følelser. Og så plutselig vekkes HSP-trollet på den neste frie dagen. Du er stresset og reagerer ikke så rolig som du faktisk er. Du reagerer brysk og har en kort lunte, eller du er veldig stille. Du blir lett frustrert, emosjonell, grinete, grumsete, og viser liten empati. Kjenner du dette trollet igjen?

Endelig har du en fridag. Og for hvilken som helst grunn, blir den mindre behagelig enn du hadde forventet på forhånd. Du hadde sett frem til å endelig gjøre ingenting. Bare holde på med det du har lyst til.

Dessverre, når du står opp kjenner du at du føler deg trøtt, du er grinete og alle folk i området ser ikke ut til å gjøre hva du vil. Det ser ut som oppførselen av dine barn, din ektefelle, kolliderer med hva du vil. Eller du blir frustrert av det uventede besøket som ikke forstår selv at de må dra, fordi du faktisk hadde en annen plan. Og så tar trollet i hodet ditt av og blir verre og verre.

Hva er det som skjer?

Etter så mange dager med aktiv tilværelse, trenger din hjerne, og ditt nervesystem tid til å gjenopprette seg. Alle inntrykkene må bearbeides, kombineres og trenger oppmerksomhet. Det tar tid. Hvis du da ikke har sett av nok tid blir du på et tidspunkt overspent og stresset. Øyeblikket da trollet kommer ut, er forskjellig for alle. Faktum er at hver HSP opplever overstimulering.

Er din reaksjon aktiv eller passiv?

Du kan reagere på forskjellige måter på overstimulering. Dette kan være aktivt eller passivt.

Passiv reaksjon på overstimulering

Ovennevnte måte er en passiv måte å håndtere overstimulering. Du tar faktisk ikke så mye ansvar for din egen overstimulering. Du vil merke en masse ekstra detaljer, griner, blir stresset og emosjonell. Du har en tendens til å se årsaken til din dårlige følelser i området ditt. Du forventer at miljøet tilpasser seg til deg, at det blir behagelig for deg. Men det er ikke deres ansvar. Hvis du ikke spesifiserer hva du trenger eller hvor dine grenser går, hvordan kan de vite det?

Aktiv reaksjon på overstimulering

Det finnes også en aktiv måte til å være sjefen over overstimulering. Da unngår du ekstra sensoriske stimuli i miljøet, for eksempel ved at du unngår grupper. Du vil gjøre hva du vil og søker bevisst en aktivitet som gir deg fred. Noen liker å trekke seg tilbake, mens andre liker å lytte til musikk eller gå en tur i skogen. Det som betyr noe er at du er klar over hvor dine følelser kommer fra, og at du vet at du er overstimulert.

Hva hjelper mot overstimulering?

La trollet bare rase. I morgen er en annen, og ofte bedre dag.
Hvil mellom sysler. Dette hjelper til at nervesystemet ikke overbelastes.
Oppdag når du blir for mye belastet, ved å notere i en bok hva du gjør og hvordan du opplever det. Finn ut når du blir overstimulert og hvor lenge det varer. Jo mer balanse du finner mellom aktiviteter og avslapping, jo bedre du funksjonerer.
Lytt til dine følelser, handler deretter. Gjør hva du trenger: sove, gå ut, etc. For hver HSP-er dette er annerledes.
Ta kontroll over dagen. Når du føler at det er nok, la miljøet eller andre mennesker ikke bestemme hvordan din dag ser ut.
Innse at dine dårlige følelser kan skyldes overstimulering og at nervesystemet har behov for å hvile.
Hvis du finner ut at du har for mye i hodet ditt, er det viktig å gjøre mer fysisk som sykling, gå en tur, etc.

Hvorfor mislykkes vårt team?

Strykeprosenten av prosjekter er ofte høy. Ofte er teamadferden en årsak til det. Kompleksiteten av prosjektet og kritiske hendelser som oppstår derfra kan føre til risikoaversjon og defensiv atferd av teammedlemmene.

Oppmerksom og elastisk

Men hvordan er det at lagene i høy pålitelighet organisasjoner (HRO = high reliability organisations) til tross for høyt trykk sjelden mislykkes ved hendelser? HRO lagene har problemløsende atferd, som er basert på fem prinsipper:

De er oppmerksomme på ting som kan gå galt,
De aksepterer ikke enkle svar, men undersøker og jobber faktabasert,
De knytter prosjektets mål til organisasjonens mål,
De tør å se på prosjektet med en ny taktikk hvis nødvendig, og
De prioriterer kompetanse over hierarki dersom nødvendig.

Denne oppførselen er spesielt funnet i et ‘mindful’ miljø. Der er det lov til å gjøre feil, der finnes det rom for læring og eksperimentering, og der har gruppemedlemmene noe å si og er avgjørelser rettet på å oppnå synergi.

Hva kan en virksomhet lære av HRO lag?

Simpelthen ved å skape forutsetninger for et ‘mindful’ miljø og styrke adferd til lagets medlemmene.

Å Tilgi

Ved å lære andre å tilgi gjør du ditt eget liv bedre. Å tilgi og la være gjør alt bedre.

Ofte tror vi at tilgivelse er en nåde ovenfor andre. Men i virkeligheten er det i hovedsak en tjeneste til deg selv. Du tillater deg selv å gå videre ved at du for fullt aksepterer situasjonen, andre og deg selv. Det er en form for ansvar for din egen lykke. Du lar offerrolle bevisst bak deg, og velger positive følelser.

Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive et brev til denne personen som har gjort noe. I brevet kan du skrive at du tilgir vedkommende, og så kan du for eksempel skrive hvorfor du skriver brevet, og hva det er som plager deg. Vær spesifikk. Ta så mange ord som du trenger. Avslutt positiv og med kjærlighet.

Kjenn hvor godt det er å gi slipp på dine frustrasjoner og å ta ansvar for din lykke. Når du er ferdig med brevet, visualiser at personen står foran deg. Gjør det så ekte som mulig for deg selv. Hvor er du? Hva har den andre personen på seg? Hvordan føler du deg? Nå visualiser at du leser dette brevet høyt til denne personen.

Avslutningsvis kan du slette filen på pc, eller brenner/river du papiret. Og så forsetter du med dagen. Ingen trenger å lese dette hvis ikke du vil at de gjør det.

Å tilgi gjør du virkelig først og fremst for deg selv. Ved å tilgi og akseptere deg selv, tar du ansvaret for hele 100%.

Barn i et Fantastisk Samfunn

Vi lever i et fantastisk samfunn men jeg føler at alle skal få/ha den samme livsstilen. Alle skal jobbe. Alle skal ha et eller flere barn. Og alle barn skal i barnehagen på 10-månedersdagen.

Men, jeg bare spør… når du velger å få barn, hvorfor velger du ikke å bli hjemme? Er dette en skam? Det er viktig å vurdere oppveksten av ditt barn som en jobb i seg selv. Å være hjemme med barn er på ingen måte en ferie. Det vet alle som selv har små barn.

Men hva med de små barna? Det er påvist at små barn opplever både stress og høye cortisolnivåer ved å være borte fra mamma eller pappa over en hel dag. I tillegg er alle barn ulike, og således deres utvikling ved 10 til 12 måneder. For de mest sårbare barna vil det å være sammen med mor eller far istedenfor å gå i barnehagen være absolutt det beste. Noen barn er rett og slett ikke klare for den adskillelsen så tidlig i livet. Ikke alle barna har det slik. Det er også barn som har behov for stimuli i form av å være sosial og tilstede der de er. Disse barn stråler når de har vært på barnehage.

Det er lov til å tenke litt alternativt. Alternativt som, det er forskjell mellom heltids barnehage, full dag hele uka og tilpasset med noen dager og timer. I tillegg handler det ikke bare om dagene når et barn går til barnehage, men også de dagene når et barn går til skolen.

Det er obligatorisk at barn går i skolen fem dager i uken. Men hva gjør foreldrene når barnet kommer fra skolen? Skulle barnet til SFO? Hvorfor ikke sørge for at du som forelder er hjemme for å ta imot barnet ditt (eller hente det fra skolen)? Sørg for at du har det koselig med te og frukt, sett deg ved bordet og la barnet fortelle hva han eller hun har opplevd på skolen. Tilsammen kan dere se på leksene som barnet har fått. På denne måten skaper du et trygt miljø for barnet der det senere skal se tilbake på med glede.

I mitt område ser jeg ofte at barna går på SFO. Begge foreldrene jobber og har ikke tid til barna (forresten tror jeg at hvis du ikke har tid til barn at du ikke engang bør tenke på å få barn). Etter SFO henger barna litt rundt omkring, gjør ugagn eller sitter foran TV/PC. Ved bursdager og konfirmasjoner kjøpes dyre gaver. Ofte for å gjøre opp for tapet av å ikke være til stede.

Foreldre har ingen anelse om hva barna gjør. Har ingen anelse om barna har lekser eller om de kan hjelpe med lekser. Om de har problemer eller vanskeligheter med lekser eller på skolen. Barna blir på denne måten ansett som større enn de faktisk er, og de vil bli gitt mer ansvar enn de faktisk kan ha/ønsker å ha.

Kanskje samfunnet er ikke alltid like fantastisk? Men det er en del ting som vi faktisk kan endre på selv!

Page 60 of 67