Hva er høy følsomhet
Omtrent 20% av befolkningen er svært sensitive, som betyr at de har et mer følsom nervesystem. Elaine Aron har skapt oppmerksomhet for høy sensitivitet med hennes bok og forskning allerede i 1991.
I 2011 karakteriserte hun høy følsomhet med fire kjennetegn:
- Dybde av informasjonsbehandling: behandler, kobler og filtrerer informasjon bevisst og ubevisst dypere.
- Emosjonell intensitet: emosjonelle opplevelser er dypere og mer intens og kan skifte raskt.
- Følsomhet av sansene: sensoriske stimuli (synet, hørsel, berøring, smak, lukt, bevegelse) er raskere og mer intens.
- Overstimulering: nervesystemet blir overbelastet.
I Norge bruker vi flest ordet høysensitiv person (HSP). Jeg foretrekker å bruke ordet høy følsomhet fordi det høres mindre skarp ut.
Er jeg høy følsom?
Høy følsomhet og opplevelsen av høy følsomhet, er ulik for alle. Det er viktig å vite hvordan det er for deg, slik at du kan jobbe fokusert med håndtering av din høy følsomhet.
HSP er ikke en diagnose, fordi HSP ikke er en sykdom med symptomer. Det er et sett av biologiske og mental-emosjonelle egenskaper. Noen symptomer har du kanskje, andre har du i mindre måte. Det har sirkulert tester som gir en god indikasjon. På internett og i ulike bøker om høy følsomhet finnes korte test for å få en indikasjon om du er høy følsom. Du har kanskje allerede gjennomført dem selv.
Elaine Aron, den amerikanske psykologen som jeg nevnte over, utviklet to grunnleggende tester. En test for å se om du er høy følsom og en test for å avgjøre om du er en spenningssøker eller en fredsøker. Ulempen med denne testen er at hvis du er flink til å håndtere egenskapene til høy følsomhet, da blir du vurdert som "mindre følsom". Fra psykiatri, er det motstand mot denne "selv-testing", fordi de mener at det ikke er en psykisk lidelse som finnes i DSM V (psykiatrisk håndbok), som for eksempel borderline, autisme, depresjon, eller angstlidelse. Men det er heller ikke hensikten med denne testen. I praksis, merker jeg ganske ofte at folk som får etikett ADHD eller ADD, kjenner seg bedre igjen i kategori høy følsomhet.
Typer HSP
Det finnes ikke én type HSP. Vi kan beskrive mange ulike typer av høy følsomme personer. Man gjenkjenner seg mer eller mindre i noen av dem. De største forskjellene kan illustreres gjennom fire type høy følsomme personer:
- Den innadvendte fredsøkeren
- Den utadvendt fredsøkeren
- Den innadvendte spenningssøker
- Den utadvendte spenningssøkeren
Fredsøkeren
Hos fredsøkeren dominerer kontrollpausesystemet i hjernen.
Den fredsøkende unngår risiko og er oppmerksomme på fare.
Kjennetegn: retrett, unngåelse, inneholde, først forstå, deretter handle.
Får energi av forutsigbarhet, regularitet og rutine.
Utfordring: å hvile tilstrekkelig. Å vokte grenser. Å være klar over sine egne behov.
Spenningssøkeren
Hos den spenningssøkende, dominerer aktiveringssystemet i hjernen.
Den spenningssøkende er nysgjerrig, impulsiv, har erfaring og kommer raskt til handling.
Den spenningssøkende får energi av endringer og utfordringer.
Utfordring: Å holde balanse mellom kjedsomhet/fred/struktur på den ene siden og utfordring/endring/variasjon på den andre siden. Å være klar over sine egne behov er også en utfordring.
Den Utadvendte
Den utadvendte HSP retter energien utover, mot mennesker, aktiviteter og ting.
Kjennetegn: Snakkesalig, selvsikker, spontan. Den utadvendte HSP liker å være i sosiale omgivelser.
Får energi av å være sammen med andre.
Den Innadvendte
Den innadvendte HSP fokuserer energien innover på egne tanker, følelser og ideer.
Kjennetegn: Stille, i tankene, bevisst, doserer kontakt. Den innadvendte HSP liker å være alene, eller å ha en og en kontakt.
Får energi ved å være på egen hånd.
Fysisk side av HSP: stimulanshåndtering
Nervesystemet består av to deler:
- det perifere og
- det autonome nervesystemet
En HSP har et følsom nervesystem. HSP har ikke bedre sanser, men en annen håndtering av sansene.
Mottatt informasjon går via elektrisk strøm. En HSP har en lavere terskel når en stimulus kommer inn. Hjerneforskning viser at HSP bruker sin hjerne for dypere informasjonshåndtering raskere, de reagere sterkere på positive enn på negative bilder, de har en mer aktiv insular cortex i hjernet og de har mer og raskere empati (speilnevroner sparker raskere).
Vitenskapelig forskning om HSP-hjerne:
Hvorfor slutter ansatte?
Ansatte slutter ofte på grunn av deres nærmeste overordnede. Så hvis gode medarbeidere slutter, ta en titt på den direkte lederen. Det er vanligvis den som gjør at de ansatte føler seg komfortable og har det bra på jobb. Det er også de som er årsaken at gode medarbeidere forlate jobben og tar med seg sine kunnskaper og kontakter. Ofte rett til en konkurrent.
Ifølge M. Buckingham og C. Coffman* forlater gode medarbeidere ledere og ikke selskapet. Selv om man bruker masse penger og kurs for å beholde dem. Det handler ansatte ikke om penger, men hvordan de blir behandlet av sjefen.
Og hvordan de blir behandlet av sjefen kan ta ulike former:
- Mangel på tillit i organisasjon og ledelse
- Ikke rom for vekst (talent)
- Feil belønning
- Utilstrekkelig arbeidsmiljø
- Mangel på støtte i kreativitet og innovasjon
- Ansette feil person og gi feil belønning
* First, Break All The Rules: What The Worlds Greatest Managers Do Differently (1999, Simon & Schuster Ltd, ISBN 9780743219877)
Tid for familie: en nødvendighet i disse dager
Verden rundt oss er blitt mer progressivt og komplekst. Ikke bare for oss voksne, men også for våre barn. Det er derfor viktig å tilbringe tid med våre barn. Ofte er det mødrene som tar omsorgen for barna eller fedre som ønsker at mødrene gjør det. Så kan det skje at far ikke får med seg viktige hendelser i livet til barnet sitt. Husk at hvis barnet er voksen, da har det sitt eget liv og trenger deg ikke lenger. Tiden med barnet ditt kan ikke tas igjen senere!
Hvis du regelmessig tar tid for familie og barna, kan du utvikle et sterkt forhold med dem. Et forhold som er nødvendig hvis de blir større. Du vil bli/være mer involvert i deres liv. Hvis du er fysisk og følelsesmessig til stede, kan du varsle for farer når de har tvilsomme venner og du har mulighet å iverksette forebyggende tiltak. Du oppretter en base når de er små. En base hvor du kan lære dem verdier.
Familietid kan for eksempel være fokusert på hobbyer eller aktiviteter som bidrar til oppbygging og utvikling. Der kan de lære om relasjoner, samarbeid og mye mer. Faktum er at de vil gå gjennom vanskelige situasjoner. Men ved å være der for dem, gir du dem mulighet til å komme frem med sine problemer.
For deg som forelder kan det gi fred å se at barna har det bra, at de er godt utdannet, at de kan ta imot verden. De kan gi deg tilbakemelding. La deg vite hva de tenker om deg. Det gir muligheter til å fortsette å snakke og bli følelsesmessig involvert. Og hvis tilbakemeldingene er mindre morsomt, kan du vise at du har en sårbar side.
Å jobbe med full oppmerksomhet
Full oppmerksomhet gjør deg ikke bare mer produktiv og effektiv. Full oppmerksomhet gjør deg også roligere, friere og lykkeligere.
Hvis du har mye å gjøre, gjør du vanligvis mange ting samtidig. Men hvis du prøver å gjøre alt på en gang gjør du til slutt ingenting. Du føler deg veldig opptatt, men det gir deg ikke de resultatene du har vært på jakt etter. Det er ikke greit og veldig ineffektiv.
Å arbeide med full oppmerksomhet
Hvis du fokuserer på de tingene som virkelig betyr noe, legger du automatisk en rekke andre oppgaver fra deg. Oppgaver som ikke betyr noe, eller som ikke er veldig viktige. Når du vet hvordan du skal holde fokus på nettopp de tingene som virkelig betyr noe, får du disse tingene gjort.
Ved å jobbe med full oppmerksomhet vil du skynde deg fremover. Alt du gir oppmerksomhet vokser. Uansett hva du gir din fulle oppmerksomhet, det skal vokse enda raskere.
Full oppmerksomhet gir deg fred, frihet og gjør deg lykkeligere
Når du fokuserer på noe som er viktig, vil du føle deg lykkeligere fordi du føler at du gjør framskritt. Du gjør noe som har betydning. Det er en god følelse. Det gir deg også en følelse av frihet. Du har tenkt på de oppgavene som er viktigst. Du kan sette fokus på de få viktige ting, og la resten bare gå. Du kan være trygg på at du i øyeblikket jobber med den viktigste oppgaven. Det gir fred og frihet.
Men hvordan?
- Skriv ned alle de oppgavene du har på tallerkenen din akkurat nå.
- Skriv ned hva du ønsker å oppnå. Hvilke mål ønsker du å oppnå?
- Se hvilke oppgaver som er veldig viktig for å hjelpe deg å gå videre mot dine mål.
- Bestem hvilke av disse er den viktigste oppgaven i dag.
- Bestem for deg selv at du vil fokusere på denne oppgaven. Det kan være for en time, en dag, en uke eller et år, avhengig av prosjektet.
- Kom i gang. Tenk bare på denne oppgaven. Stol på at du har gjort det riktige valget, og tør å la være alle andre oppgaver.
Så...
Å jobbe med full oppmerksomhet er hyggelig. Det er en av de beste måtene å hjelpe deg å arbeide raskere og mer effektivt. Det er alltid flere ting å gjøre enn du kan gjøre. Så hold fokus på de få tingene som vil hjelpe deg mest fremover.
Lykke
Lykke er ikke et resultat av hendelser eller ting man eier. Lykke er en overraskende kilde til mange gode ting.
Livet handler ikke om suksess, ting, komfort, sikkerhet, penger og status (selv om alle disse tingene kan være fint). Livet handler om folk som spiller en viktig rolle i dette livet.
Positivitet åpner ditt hjerte og sinn, og gjør deg mer mottakelig og kreativt. Du utvider horisonten og du skaffer deg nye ferdigheter og kunnskap. Med disse kan du skape mange nye muligheter og utvide dine horisonter. Slike suksesshistorier fører til høyere motivasjon, mer trygghet og mer effektiv atferd, sier Barbara Fredrickson.
Men også når du har kjærlige tanker vil du føle deg mye lykkeligere.
Innse at fortiden er hva det er, og aksepter det. Aksepter deg selv, menneskene rundt deg og situasjonen. Ta fullt ansvar for å gå fremover mot dine drømmer og mål.
Å erfare lykke er noe du kan trene. Du kan velge å fokusere på det som går bra i livet ditt, i stedet for hva som er galt.
Eller som Buddha sa:
“Happiness does not depend on what you have or who you are. It solely relies on what you think.”
Page 65 of 67