Lære å se hverandre

• Forhold
• samliv
• filter

(For English scroll down)

"Jeg må fortelle deg noe… Har du tid til bare meg i kveld?" Når du hører denne setningen fra partneren din, tenker du da på noe positivt? For eksempel at du skal gjøre noe gøy? Sannsynligvis ikke! Negative, engstelige tanker er det første som dukker opp når noe ennå ikke er kjent.

Det er fordi det er et filter på tankene dine. Din oppfatning er farget. Og fordi alle har et annet filter og forskjellige tanker, har alle sin egen versjon av verden rundt seg.

Som baby blir du født nesten blank. Du vokser opp og når alle betingelser er oppfylt, du ble alltid fullt ut sett, hørt og møtt i dine daglige behov, da har du få filtre på og du er derfor godt i stand til å inngå sunne relasjoner. Men dette er ikke for alle. Tenk deg at du som barn ble plassert i en kuvøse, eller at foreldrene dine ikke hadde nok tid til deg, eller at du hadde en eldre bror som krevde all oppmerksomhet på grunn av småbarnspuberteten. Da har du kanskje allerede som fireåring et filter: "Jeg blir ikke alltid sett og hørt nok."

Dette filteret er på i alle situasjoner der det er viktig at du blir sett og hørt (på fester, på taler, med venner). Fordi du allerede har lite tro på at du blir sett eller hørt, leter du ubevisst etter bekreftelse i ditt miljø. Og så skaper du faktisk noe som du er veldig redd for (selv oppfyllende profetiene). Med et negativt filter får du bekreftet at du ikke blir sett og hørt, men med et annet filter på ville du kunne få en helt annen bekreftelse.

Egoer er ofte en rekke atferd som du bruker for ikke lenger å måtte føle smerten. For eksempel, du trekker deg, eller du spiller klovnen, eller du blir en "pleaser".

Du vil sannsynligvis velge en partner som kan gi deg mye bekreftelse på å bli sett og hørt. Partneren din oppfyller dine barndomsbehov i nåtiden. Veldig fint! Men over tid kan partneren din også si noe som trigger din grunnleggende frykt. Som kan resultere i en krangel.

Hvis du merker at du raskt reagerer negativt på noe, ta en titt på hva som egentlig skjuler seg bak primærreaksjonen din. Diskuter dette med partneren din. Og omvendt, selvfølgelig. På denne måten blir man godt kjent med hverandre og seg selv og man vet også hvordan man går raskere ut av gamle forholdsmønstre.

Dette er ikke noe du enkelt kan lære deg selv og partneren din. Det krever bevissthet. Det krever tid og tålmodighet. Men det er verdt det!

Learning to see each other

"I have to tell you something… Do you have a bit of time just for me tonight?"  When you hear this sentence from your partner, do you think of something positive? For example, that you are going to do something fun? Probably not! Negative, anxious thoughts come to mind first when something is not yet known.

That is because there is a filter on your thoughts. Your perception is coloured. And because everyone has a different filter and different thoughts, everyone has their own version of the world around them.

As a baby, you are born virtually unbiased. You grow up and if all the conditions are met, you are always fully seen, heard and satisfied in your daily needs, then you have few filters on and you are therefore also well able to enter into healthy relationships.

But this is not for everyone. Suppose you were put in an incubator as a child or that your parents did not have enough time for you or that you had an older brother who demanded all attention because of his toddler puberty. Then, as a four-year-old, you might already have a filter: “I am not always seen and heard enough.”

This filter is turned on in all situations in which it is important that you are seen and heard (at parties, during presentations, with friends). Because you already have a small conviction that you are not seen and heard, you unconsciously look for confirmation of this in your environment. And this way you actually create something that you are very afraid of (self-fulfilling prophecy). With a negative filter you get confirmation that you are not seen and heard, but with a different filter you could get a completely different confirmation.

Egos are often several behaviours that you use to no longer have to feel the pain. For example, you withdraw, or you play the clown, or you become a “pleaser”. You will probably choose a partner who can give you a lot of confirmation in being seen and heard. Your partner fulfils the needs from your childhood in the present. Very nice! But after a while your partner can also say something that triggers your basic fear. Which can result in an argument.

If you notice that you react negatively to something quickly, take a look at what is really behind your primary reaction. Discuss this with your partner and vice versa of course. This way you get to know each other and yourself well and you also know how to step out of old relationship patterns more quickly.

This is not something that you can easily teach yourself and your partner. It requires awareness. It requires time and patience. But it is worth it!

© Copyright psyke59gradernord.com

Å være husmor/far med barn

• Barn
• Familie
• livet

(Scroll down for English)

Syke barn. Besøk. Ting som må gjøres, ordnes og kjøpes. Mange småting. Barn som foretrekker å spise chips og småkaker, men som du vil la spise så sunt som mulig. Alle de vanlige husholdningstingene. Dyr som må stelles. Den uendelige gjøremålslisten. Mye går fortest hvis du gjør det raskt selv, men til syvende og sist er det ikke du som skal klare alles rot, men at de klarer det selv.

Noen ganger er det frustrerende at en stor del av det som gjøres i huset er usynlig. Det blir først merkbart hvis det ikke gjøres og i mange tilfeller først etter lengre tid. Når ting begynner å ta slutt.

Den eneste måten å få familien din til å sette pris på det du gjør, er å la dem gjøre det selv, for da innser de at det krever arbeid å gi dem mat, rene klær, friskt sengetøy, taxiservice, et besøk til legen og biblioteket. En rask opprydding etter dem er raskere, men mer frustrerende i det lange løp.

Barn kan gjøre mye mer enn vi tror, og hvis du er litt mer ettergivende og tar ting fra hendene deres, vil det bare være enklere for dem, men de vil ikke sette pris på det. Fordi de ikke har noe å gjøre, blir de lei og setter mindre pris på fritiden. Dessuten vil de forvente at du gjør det neste gang, og etter det, og etter det.

Du ender opp med å måtte rydde halve bordet om kvelden når de hadde gjort halve jobben. Du må skifte og mate dyrene mens det er oppgavene deres og livsgleden din ikke øker. Det mest irriterende er at du sovner halv 11 på kvelden mens du gjerne vil tilbringe en time til med partneren din, fordi dere også har et liv sammen.

Vekke barn, kle på dem, spis, pusse tenner og gå på toalettet, putte lunsj i sekken, mate dyr og gå til bussholdeplassen. Det spiller ingen rolle når du vekker dem, du må oppmuntre dem til å gjøre tingene deres hver morgen, og de glemmer fortsatt halvparten av det.

Da er det fint om du bare kan være husmor/far. Å slippe å sjonglere middag på kvelden fordi det er seks andre forpliktelser den dagen. Ikke føle deg skyldig mot kollegene dine fordi du er hjemme med et sykt barn. Trenger ikke vaske om kvelden. Ikke gjør husarbeidet med partneren din som mener at en plettfri motor i bilen hans er viktigere enn et plettfritt toalett.

Vi har en tendens til å undervurdere de viktige tingene vi gjør. Å lytte til en ungdom som kommer hjem med en Viktig Historie. Påføre en salve. Roe ned en krangel. Feste et plagg. Til legen fordi en falt fra klatrestativet. Sørge for rent sengetøy. Administrasjonen. Sett deg ned i en time for å ordne forsikring og chatte med kundeservicen. Eliminere et begynnende fruktflueangrep. Tine fryseren. Sammenligne strømleverandører. Klesvasken. Forbereder hagen for vinteren. Sitte ved bordet med barna, tegne og prate. Bake noe. Alt skjer innimellom, og utover dagen.

Da viser det seg plutselig at man har løsnet litt for mye i tøylene og at man må tilbake til å være 'streng' og 'gjøre det selv' når det gjelder barna. Ikke at de må kjøre selv til legen med hoven ankel, men at de må gjøre sine egne ting.

Being a housewife/husband with children

Sick children. Visits. Things that need to be done, sorted out, or purchased. Lots of little things. Children who prefer to eat chips and cookies, but who you want to eat as healthily as possible. All the usual household things. Animals that need to be cared for. The never-ending to-do list. A lot goes fastest if you do it quickly yourself, but in the end, you are not the one who has to manage everyone's mess, but they can do it themselves.

Sometimes it is frustrating that a large part of what is done in the house is invisible. It only becomes noticeable if it is not done, and in many cases only after a longer period of time. When things start to run out.

The only way to make your family appreciate what you do is to let them do it themselves because then they realize that it takes work to provide them with food, clean clothes, fresh bedding, taxi service, a visit to the doctor and the library. A quick clean-up after them is quicker, but more frustrating in the long run.

Children can do a lot more than we think and if you are a little more lenient and take things off their hands, that will only be useful for them, but they will not appreciate it. Because they have nothing to do, they become bored and appreciate their free time less. Moreover, they will expect you to do it the next day, and after that, and after that.

You end up having to clear the rest of the table in the evening when they had done half the work. You have to change and feed the animals while those are their tasks. And your enjoyment of daily life does not increase. The most annoying thing is that you fall asleep at half past 11 at night while you would like to spend another hour with your partner, because you also have a life together.

Wake up children, dress them, eat, brush teeth and go to the toilet, put lunch in their bag, feed animals and walk to the bus stop. It doesn't matter what time you wake them up, you have to encourage them to do their thing every morning and they still forget half of it.

Then it's nice if you can just be a housewife/husband. Not having to juggle dinner in the evening because there are six other obligations that day. Don't feel guilty towards your colleagues because you are at home with a sick child. Don't have to do the laundry in the evening. Don't do the housework with your partner who believes that an immaculate engine in his car is more important than a clean toilet.

We tend to underestimate the important things we do. Listening to an adolescent who comes home with an Important Story. Apply an ointment. Calm down an argument. Fixing a garment. To the doctor because one fell from the climbing frame. Ensure clean bedding. The administration. Sit down for an hour to sort out insurance and chat with customer service. Eliminate an incipient fruit fly infestation. Defrost freezer. Compare electricity suppliers. The laundry. Preparing the garden for winter. Sitting at the table with the children, drawing and chatting. Bake something. It all happens in between, and throughout the day.

Then it turns out that you suddenly have loosened the reins a little too much and that you have to go back to being 'strict' and 'do it yourself' when it comes to the children. Not that they have to drive themselves to the doctor with a swollen ankle, but that they have to do their own things.

© Copyright psyke59gradernord.com